rauberget_jnaturreservat-28cw

En godt bevart hemmelighet: Rauberga naturreservat

Jeg er vel over gjennomsnittet interessert i alt som vokser og gror. For kort tid siden “fant” jeg et naturreservat bare et kvarter unna der jeg bor. Jeg har faktisk kostet forbi hundrevis, kanskje tusenvis av ganger uten å se annet enn en grønn vegg ved siden av landevegen.

Jeg visste at det skulle være et verneområde et sted i området, og etter å ha fått beskrivelse fant jeg det som må være en av Selbus best bevarte hemmeligheter: Rauberga naturreservat. Den største almelia i indre Trøndelag ble fredet i 1987. Plasseringen er veldig sentral, rett og slett parallelt med Rv 705 mellom Selbu og Tydal, men en må nesten vite om infotavla for å finne den, skjult som den er bak tett kratt og skog.

Fra infotavla går det en kjerreveg opp den bratte åsen. Selve verneområdet går rett opp, men en får mange opplevelser også ved å gå vegen opp og rundt reservatet istedenfor å klatre. Ikke minst er det mengder av storklokke (Campanula latifolia).

Denne planten er en slektning av blåklokke, bare mye større, og med hvite eller svakt lilla blomster. Det er ganske mye storklokke langs vegen gjennom Selbu, og den gjør ikke mye av seg når en suser forbi med bil. Men et nærmøte viser hvor fantastisk vakker disse blomstene er. Og en trenger ikke nødvendigvis makroutstyr for å fotografere disse store skjønnhetene.

Det er et meget rikt fugleliv i edelløvskogen i Rauberga, og på varme sommerdager også mengder av sommerfugler, som denne klipperingvingen (Lasiommata maera).

Fordelen med å gå vegen opp åsen er at i den lysåpne vegkanten vokser det fantastisk god markjordbær. Ingen sjelden art akkurat, men likevel et eksempel på at en kan ha store naturopplevelser nesten rett utenfor egen stuedør.

Jåblom (Parnassia palustris) er et annet eksempel på en ploante som slett ikke er sjelden, men som er en usedvanlig vakker skapning bare en tar seg tid til å stoppe opp for å se.

Rauberga naturreservat er først og fremst skog. Varmekjær edelløvskog, pluss en mende dyre og plantearter som hører til. Inne i skogen høye bregner, blant annet den sjeldne junkerbregnen, tyrihjelm, turt og storklokke.

Det er mye vanlig gråor, men altså også alm (Ulmus glabra), som har store, mørkegrønne blad som sitter på kvisten uten stilt, bortsett fra i kvistenden da. Det er også noe ask, et annet varmekjært treslag.

Ute av skogen, på toppen av åsen, etter 150-200 meters stigning, var denne karen, en humlebille (Trichius fasciatus). Det er en hårete bille i humlelignende farger, og nok et eksempel på at en trenger ikke nødvendigvis dra til eksotiske strøk for eksotiske naturopplevelser.

Og en må ikke ha makroutstyr, eller fotoutstyr i det hele tatt for å oppleve naturen. Men det er liten tvil om at en “ser” mye mer når en først har oppdaget denne verdenen gjennom ei fotolinse. Det viktigste er tross alt å komme seg ut. Og det gjenstår mye å oppdage også i nærmiljøet. Flere bilder fra Rauberga naturreservat her.

Til slutt en liten digresjon. Storklokke skal være en spiselig art og ikke minst en god salatplante, men en skal jo ikke oppfordre til plukking i eller ved et naturreservat, heller tvert imot! Og det minner om en opplevelse fra uken før jeg “fant” Rauberga. Da var jeg i Stugudal i Tydal og hadde blant annet gått tur opp til Væktarhaugene, der det vokste en og annen brudespore og andre orkideer i terrenget langs stien. Vel nede en kort stopp ved butikken der det kom et par vandrere, blant annet en dame med en bukett med bare brudesporer! Kanskje fordi hun visste at de luktet godt? Hun visste i hvert fall nok til ikke å plukke flekkmarihånd, en orkide som er meget vanlig, men kan umulig ha visst at brudespore er en rødlisteart. Og kanskje burde Norge gjøre som svenskene: frede alle ville orkideer.

Dessuten skal det bli spennende å komme tilbake til Rauberga tidligere på sommeren. For området er uten tvil kalkrikt med liljekonvall voksende i granskogen, og bergfrue (Saxifraga cotyledon) på glatte berget. Så da vokser det nesten garantert noen fine orkideer her.

Den siste uken har ingenting vært så givende som det bruker å være, på grunn av terrorangrepene 22. juli. Heller ikke det å holde på med blomsterfoto. Litt mening ga det likevel å starte arbeid med et rosegalleri på nett. Her bildene fram til nå.

About these ads

One thought on “En godt bevart hemmelighet: Rauberga naturreservat

  1. Så fint å lese om denne tilsynelatende ubebodde plassen på jord. Det er utrolig vakkert langs elva oppover før man kommer til Flora, men bergsidene virker ugjennomtrengelige og bratte som om intet levene vesen kan ta seg opp der. hyggelig lesing og fine bilder!!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s