Det er snart tid for den store reisesesongen og mange har sikkert begynt å planlegge tur til varmere strøk i sommer. Da bør en velge reiseselskap med omhu.
Fram til desember var jeg ikke så nøye, for det har da stort sett alltid gått veldig bra. Faktisk gjennom flere tiår, med ulike selskap, til ulike reisemål og både spesifisert og uspesifisert.
Den 4. desember 2010 var vi tre voksne som reiste sammen til Sharm el-Sheikh, og vi valgte av flere grunner å bo på samme rom. Jeg har prøvd det før, og på Ving-hotellet Grand Resort i
Hurghada fikk vi tre dengang et rom på 36 m2, pluss en nesten like stor balkong! Helt fantastisk. Her er fløyen vi bodde i (til høyre, de seks vinduene over de tre buene):
Utsikten fra balkongen vår på Grand Resort var heller ikke verst:
Ellers har vi vært to på rommet ved flere reiser til begge reisemål ved Rødehavet, og inntrykket har alltid vært det samme: Egypt har svært gode hotellfasiliteter med store, fine rom. Generelt mye bedre enn på Kanarieøyene. Her et annet kjempefint hotell i Hurghada (riktignok litt langt fra sentrum, som alle de store hotellene), Solia-hotellet Aqua Vista, der vi bodde i første etasje og kunne spasere rett ut i et oppvarmet basseng med innbygd boblemassage:
Og et godt eksempel fra Sharm el-Sheikh; Amisol-hotellet Sonesta Club. Det er riktignok et all inclusiv-hotell, hvilket ikke alltid kan anbefales (det er bedre og billigere å spise ute i Egypt), men fasilititene er fantastiske. Også rommene, som er store og flotte. Og selv om vi var to så var det seng til tre:
Men så var det dette sorgens kapittel, da, Apollo, som jeg ikke hadde reist med til Egypt før. Vi hadde funnet en reise og et hotell som hørtes perfekt ut: “Kahramana er et hyggelig hotell som ligger nær stranden i Naama Bay. På hotellområdet finnes et stort og fint bassengområde. Gratis solstoler og parasoller. Jacuzzi. Poolbar. Restaurant og bar. Sportsaktiviteter som biljard, bordtennis, aerobics og vannsport. Vaskeriservice og room serivce mot avgift. Spa med massasje mot avgift. På hotellet finnes også diskotek, frisør og souvenirbutikk. Dag- og kveldsunderholdning.” Skrev Apollo i sin info. I tillegg falt vi for den sentrale beliggenheten, rett ved både stranden og sentrum!
Siden rommene ved hotellet vi vurderte ikke var beskrevet annet enn “lyse og moderne” eller avbildet i reiseselskapets informasjon, så ringte jeg for å spørre om rommet ved det hotellet vi vuirderte var så bra, og stort nok forat tre voksne kunne bo der? Jo, da, svarte kundebehandleren hos Apollo, “dere får et stort og fint rom ved Hotel Kahramana, ikke noe problem å bo tre der.” Vi kjøpte reisen og dro!
Ikke noe av Apollo’s informasjon stemte. Ikke det kundebehandleren sa om store, fine rom, og lite og ingenting av den ellers fine beskrivelsen av anlegget. Tvert i mot så var dette et nedsarvet hotellanlegg under totalrenovering, med bittesmå, skitne rom totalt uegnet for tre, et bittelite og meget skittent basseng med grushauger hele vegen rundt pga. renoveringen. Slik så bassenget ut:
Balkongen vi hadde betalt for i hht. billetten var en luftebalkong på halvannen meter, umøblert selvsagt, til vi bestakk personalet for å få klemt inn to restaurantstoler. “Jacuzzien” var en liten innsnevring av det ubrukelige bassenget, sportsaktiviteter så vi ingenting til og kveldsunderholdningen var et friluftsdiskotek på taket rett imot (ca 80-100 m unna) som sørget for 95 desibel inne på rommet vårt til den lyse morgen. I tillegg var det dundring, banking og annen byggestøy rett utenfor rommet HELE natta. Det første rommet vi ble tilbudt var for øvrig ikke bare uten balkong, men også uten vinduer! Klikk her for flere bilder fra dette ulykksalige hotellet.
Alle kan gjøre feil, også reiseselskap. Men et reiseselskap kan ikke bedrive slett kundebehandling gjennom alle ledd. I dette tilfellet har Apollo valgt et hotell som aldri burde vært på programmet (i hvert fall ikke før det er ferdig renovert).
De utgir hotellet for å være noe helt annet enn det i virkeligheten er (det vil si ubrukelig), og de har kundebehandlere som ikke aner hva de snakker om, som da vi spurte om hotellrommets beskaffenhet. Alt dette er noenlunde tilgivelig, hvis selskapet hadde snudd seg rundt på 5-øringen da de skjønte at skaden var skjedd. Det skjedde ikke nei. Vi tok selvfølgelig direkte kontakt med selskapet på stedet, da det gikk opp for oss hvor ille det var, det vil si med en gang. Dessverre hadde ikke Apollo noe kontor i Sharm, så vi måtte ringe for å oppnå kontakt. Og vi ringte og ringte. Ingen effekt. Ikke før vi den fjerde natta ringte hun som ble sagt å være ansvarlig for Apollo i Sharm, klokka halv ett på natta. Den telefonen ble tatt fra ei av sengene inne på rommet, og alvoret gikk sannsynligvis opp for henne ved at det var umulig å høre hva vi prøvde å si. På grunn av alt bråket.
Bilde fra det “store og fine bassengområdet”:
Neste dag var Apollo’s representant så glad, de hadde funnet et nytt, fint hotell til oss. Ja, sa vi forventningsfullt? Men dere må betale et lite mellomlegg, sa hun som ringte, 9.000 kroner!
“Tilbudet” fra Apollo var så tragisk at det nesten var morsomt. Det var det selvsagt ikke. For hvorfor skulle vi betale 9.000 kroner ekstra, for noe vi hadde betalt for, men ikke fått. Neste dag var Apollo glad igjen, de hadde et annet glimrende tilbud. Et hotell i Hadaba, som er et strøk med mange billige hoteller (og noen bra), langt fra sentrum. Vi måtte ordne drosje selv for å dra dit å se, og måtte bare ta til takke. Riktig nok et billigere hotell (ifølge prisoppslagene på romdørene) og langt fra sentrum og badestrand, men rommet var større, og vi var fullstendig nedkjørt etter fem døgn med terror og kunne ikke annet. Problemet var at ikke bare måtte vi ordne og betale flyttetaxi selv, vi måtte også betale Apollo 5.000 kr for å flytte! Men vi fikk fratrekk for å ha utholdt 5-6 døgn med støyterror, og endte opp med å betale “bare” et par tusen for å slippe unna Kahramana.
Vi var henvist til et uspesifisert-hotell av varierende standard. Her er for øvrig vasken på rommet på det nye hotellet (Tropicana Tivoli):
Ferien vår ble for øvrig fullstendig ødelagt. Ingen av oss hadde noen glede av den, heller tvert imot. På flere vis ble hele denne reisen en påkjenning. så vi har klaget til Apollo og krevd reisen refundert. Det ble avslag, men vi fikk faktisk igjen det vi måtte betale for å komme vekk fra terror-hotellet Kahramana. Så har vi klaget videre, til klagenemnda for pakkereiser. Der er behandlingstiden gjerne en del måneder, så det kan ta sin tid.
Egypt lokker fortsatt, ikke minst nå når det blåser nye vinder over landet, og da er det i gang med å sjekke turer igjen. Selv om det neppe blir før i lavprissesongen når det blir mørkt og kaldt her hjemme igjen. Amisol var først ut med å vende tilbake til Rødehavet etter revolusjonen på nyåret, og tok en telefon dit. Litt for å sjekke et hotell, men mest av nysgjerrighet. Er det mulig å bo tre på rommet, spurte jeg. Nei, ikke dette hotellet, rommene er for små til at vi anbafaler det, men de er fine for to. Det er andre hotell som er bedre egnet for tre på rommet, svarte kundebehandleren. Det er alltid best å være ærlig.
Føler for øvrig for å avslutte med noe mer hyggelig fra reiselivet i Egypt. Her bilde av et av de mange herlige bassengene ved Sonesta Club i Sharm el-Sheikh:
Og her fra Sonesta Beach, som ligger rett over gata, ned mot stranda i Naama Bay:
Dette siste hotellet er noe dyrere enn de andre som er nevnt. Ellers er prisen sånn noenlunde lik når en trekker fra eventuell all inclusiv eller halvpensjon. Og det er det som er omtrent mest fortærende. Vi betalte en hyggelig pris for reisen til Kahramana, siden det var lavsesong tidlig i desember, men opphold ved et fantastisk bra hotell koster faktisk omtrent akkurat det samme. Det er derfor en bør være litt obs når reiser bestilles. Klikk her for flere hotellbilder og andre bilder fra både Sharm el-Sheikh og Hurghada.
Og så spørs det om det er riktig av oss å velte oss i luksus og velvære når det tross alt er så mange fattige i Egypt. Men det er et annet tema.
Bente Haarstad Photography 