Spring flowers – Endelig vår

For to uker siden var omgivelsene dekket av snø, men naturen lar seg ikke be to ganger når den har mulighet til å vokse. Plutselig har det dukket opp en hel rekke vårblomster.

Først kom selvfølgelig hestehoven, Tussilago farfara, eller leirfivel som vi sier i Trøndelag.

Blåveisen, Hepatica nobilis, følger hakk i hæl. Plantens latinske navn betyr edel leverurt, og  blåveis har blitt brukt i folkemedisinen, særlig ved sykdom i lever og galleblære.

Blåveis er svakt giftig og ikke egnet til selvmedisinering.

Også hvitveisen er vakker og se på, og mer giftig enn sin blå slektning i soleiefamilien. Mange synes vel den er så alminnelig at de ikke legger merke til den, men hvitveis er en skjønnhet som godt kan beundres.

Og vakrest av dem alle er kanskje tysbast, Daphne mezereum. Denne busken er ikke så utbredt, men lyser opp der den blomstrer på bar kvist om våren. Dufter gjør den også, intenst, men tysbast er meget giftig. Det gjelder alle deler av planten, selv om barken har vært brukt medisinsk.

Marianøkleblom, Pimula veris, er derimot ikke giftig, og kan brukes både i mat, til vinlegging og medisinsk (mot stress, hodepine, søvnproblemer, astma og bronkitt).  Men bør spises med måte og ikke av gravide.

Eller en kan plukke en bukett. For denne ville primula-arten vokser i tildels store mengder nord til og med Trøndelag. Flere bilder av vårblomster, klikk her.